Kalvåg, perla i havgapet.
Tettstedet Kalvåg ligger ytterst i
havgapet på øya Frøya, i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Fram til 1964 var Kalvåg kommunesenter
i Bremanger kommune. I dag har Kalvåg et enestående og gammelt
sjøhusmiljø som går for å være det største og best vernede sjøhusmiljøet
i fylket. Her er ca. 550 innbyggere. Mange av de gamle sjøhusene er restaurerte
for overnatting. Havnen er svært god, med store offentlige
kaianlegg og en nå utvidet gjestehavn med flytebrygger ved Knutholmen. Her finnes det
pub, restaurant og servicebygg med toalett, dusj, vaskemaskin og tørketrommel for
båtfolket. Her er det også dagligvarebutikk, kafé, drivstoff, postfilial og bank.
Badeplassen Bontelabo er tilrettelagt for småbarnsfamilier. En kan leie rom i sjøbuer
eller båter som en kan dra på havfisketurer eller sightseeing med. I dag har Kalvåg en moderne
fiskeriindustri. For de med museumsinteresse kan en besøke Kystmuseet i Florø
sin avdeling i Kalvåg.
Kalvåg 1860- 1920.
På 1860-talet var Kalvåg
kanskje det største fiskeværet på kysten, med en befolkning på oppimot
11.000 mennesker i den mest hektiske fiskesesongen. Det vokste opp en tettbebyggelse langs
med vågen, med salteri/ losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting.
Under fiskeriene var Kalvåg en hel bygdeby, med byens vesen og funksjon. Her
var sjukehus, doktor, bedehus, kirke, lensmannsgård og skolehus. Geitholmen vest av Kalvåg, var brukt
som base for folk innenfra fjorden som "rodde på fiske i Geitholmen",
for å skaffe mat til hjemmet sitt og til salg. Ved Geitholmen hadde de en kort
tur utover til gode fiskeplasser.
I 1871 var det 52 salteri i Kalvåg. De
største kunne salte 4000 tønner, de minste 50. Til sammen saltet alle salteriene
35.340 tønner. De gode fiskeriene tok slutt tidlig i 1870 årene. På slutten av
1880 årene tok fisket seg opp igjen. I begynnelsen av århundret og framover i 20
åra, var det ikke uvanlig at der var mellom 50 og 60 oppkjøpfartøyer på havnen.
Dette skapte ny fart i bygda.
Kalvåg 1920- 2000.
Da motoren ble tatt i bruk i fiskeriene,
kom Kalvåg inn i en ny tid. I 1920 var der tre maskinister i Kalvåg og
2/3 deler av sysselsettingen var knyttet til fiskeriene. Kalvåg byggekommune arbeidet for å
forbedre de infrastrukturelle forholdene i bygden. I 1921 var reguleringskart
over Kalvåg ferdig utarbeidet av Harald Irgens i Bergen. Det ble også satt opp
7 gatelys. En startet planleggingen av Kalvåg vannverk som munnet ut i
etableringa av "L/L Kalvåg Vassverk" i 1944. I 1980 overtok kommunen
vannverket vederlagsfritt.
På 1950 tallet, var det gode tider i
fiskeriene og folketalet vokste med 130 personer. Overbeskatting av sildestammen
førte til at de gode tidene tok slutt. Bygden gikk mer eller mindre i dvale fram
til bro - forbindelsen til Bremangerlandet ble etablert. Dette var en av
årsakene til at Domstein AS etablerte seg på Kalvøyna ved begynnelsen
av 1980 tallet. Dette ble startskuddet for oppgangstider med mer stabilt arbeid,
som igjen la grunnlaget for at noen ildsjeler begynte å tenkte positivt og fikk
blant annet i gang Kalvåg- prosjektet og bygdelaget. Svein Inge Fosse satset
sterkt på turisme, og har i dag fått et meget godt konsept på bena. Kalvåg-
prosjektet som ble etablert av 10 lokale næringslivsaktører med Ove Johan Totland
i spissen, førte til at man fikk satt en standard for bevaring av sjøhusmiljøet. I
tillegg fikk man startet et samarbeid om etablering av en museumsavdeling i Kalvåg i samarbeid
med Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Kalvåg Prosjektet endte opp med utformingen
av en estetisk plan for bygda. Denne planen har ligget som grunnlag for den
senere tids revidering av reguleringsplanen fra 1920 tallet.
I dag fremstår Kalvåg som det
kystsamfunn som har satset sterkest for å ivareta kultur og tradisjoner
innenfor rammen av turismeutvikling. Man har også hatt fokus på at en må
tilrettelegge lokalsamfunnet for den tid man lever i. Denne helheten i
utviklingen har ført til at Kalvågs Prosjektet er blitt en mal for andre
lignende prosjekter langs kysten og man har også blitt trukket fram av
myndighetene som et eksempel til etterfølgelse.
Kalvåg 2000+
I dag er utsiktene for framtiden i
Kalvåg lyse. Man har utvidet industriområdet med nytt kaianlegg og et
stort fryseri, og man har i sjøhusene en overnattingskapasitet på opp mot 200 senger. Kombinasjonen mellom tradisjonelt næringsliv som fiske, foredling og
gårdsdrift, og den nye turismesatsingen, gir Kalvågsamfunnet flere ben å
stå på i det nye årtusenet. I tillegg har Kalvåg fått et påbygg på
aldershjemmet som nå ruver i bygda, der det står lunt plassert langs
plantefeltet. Ny veier i sentrum har dannet grunnlaget for frigjøring av nytt tomteareal
til boligformål i Kalvåg. 2001 og spesielt 2002 ble en suksess med
tanke på antallet tilreisende turister, de fleste utleiere har hatt svært stor
pågang. I 2003 ventes det en bedre sesong enn noen sinne. De siste års
største begivenhet i Kalvåg var da 27 Cutty Sark seilskip i Juli 2001 la
til havn i Kalvåg. Bilder av seilskipene kan du
se på samlesiden for arrangementet. I fjor fulgte
bygdelaget opp med å arrangere en "Maritim Kulturfestival" i
Kalvåg i samarbeid med de andre bygdene og Sommerakademiet. Bilder fra dette
arrangementet finner du på denne siden.
Sommerakademiet har i mange år bygget seg opp til å omdanne Kalvåg til
et kunstnerisk senter i sommermånedene. I 2003 vil nok årets akademi
sette sitt preg på Kalvåg gjennom sommeren, sammen med alle tilreisende
turister.
